Fotoordliste

Et kamerasystem som automatisk justerer objektivet slik at motivet blir skarpt. Moderne systemer bruker fasedeteksjon eller kontrastdeteksjon.

Åpningen i objektivet som lyset passerer gjennom. Større blenderåpning (lavere f-tall) slipper inn mer lys og gir grunnere dybdeskarphet.

Forholdet mellom bildets bredde og høyde. Vanlige forhold er 3:2 (standard speilreflekskamera), 4:3 (Micro Four Thirds) og 16:9 (widescreen).

Den estetiske kvaliteten på de uskarpe områdene i bildet, spesielt høylys. Myk og rund bokeh regnes generelt som fin, og formes av objektivets design og blenderens form.

En lukkerinnstilling der lukkeren holdes åpen så lenge utløseren er trykket ned. Brukes til svært lange eksponeringer utover kameraets faste tider.

Avstanden i millimeter fra objektivets optiske senter til sensoren når fokus er satt til uendelig. Bestemmer synsvinkel og forstørrelse.

Et system som reduserer uskarphet fra kameraristelse, enten i objektivet (OIS) eller i kamerahuset (IBIS). Gir vanligvis 3–7 ekstra blendertrinn å jobbe med på frihånd.

En måleenhet for endring i eksponering som tilsvarer en dobling eller halvering av lys. Gjelder likt for blender, lukkertid og ISO.

Forholdet mellom diagonalen på en kamerasensor og diagonalen på en 35 mm fullformatsensor. Den påvirker effektiv brennvidde og synsfelt.

Den avstanden i motivet som fremstår akseptabelt skarp. Styres av blender, brennvidde og motivavstand.

Avbøyning av lys når det passerer en liten blenderåpning, som gjør bildet mykere. Setter en praktisk grense for hvor langt du kan blende ned et objektiv.

Spennet mellom de mørkeste skyggene og lyseste høylysene kameraet kan fange i én eksponering. Måles i blendertrinn (EV).

Å ta flere bilder av samme motiv med ulike eksponeringsinnstillinger. Brukes til HDR eller for å sikre minst ett riktig eksponert bilde.

Et tall som representerer en kombinasjon av lukkertid og blender som gir samme eksponering. Hvert EV-trinn dobler eller halverer lysmengden.

En kamerafunksjon som overstyrer den målte eksponeringen, vanligvis i 1/3-trinn. Positive verdier gjør bildet lysere; negative gjør det mørkere.

Forholdet mellom blender, lukkertid og ISO. Endrer du én av dem, må du justere de andre for å beholde samme eksponering.

Målt i Kelvin, beskriver den varmen eller kjølen i en lyskilde. Lave verdier (2700 K) oppleves varme/oransje; høye verdier (6500 K+) oppleves kjølige/blå.

Måleenheten for blenderåpning. Hvert helt trinn (f/1.4, f/2, f/2.8, f/4 ...) halverer lysmengden gjennom objektivet.

En teknikk der flere bilder med ulik fokusavstand kombineres i etterarbeidet for å oppnå større dybdeskarphet enn én enkelt eksponering tillater.

En sensorstørrelse tilsvarende 35 mm-film (36 x 24 mm). Referansestandarden for beregning av brennvidde og cropfaktor.

Et objektiv med fast brennvidde (ingen zoom). Fastobjektiver er ofte skarpere, lysere (større blender) og lettere enn tilsvarende zoomobjektiver.

Perioden rett etter soloppgang eller før solnedgang, da lyset er varmt, mykt og retningsbestemt. Høyt verdsatt i landskaps- og portrettfoto.

En graf som viser fordelingen av lysverdier i et bilde. Venstre side er skygger, høyre side er høylys.

Den nærmeste fokusavstanden der alt fra halvparten av denne avstanden og ut til uendelig er akseptabelt skarpt. Maksimerer dybdeskarphet ved en gitt blender.

En kamerainnstilling som justerer fargene slik at hvite objekter ser nøytrale ut under ulike lysforhold. Kan settes automatisk eller manuelt med Kelvin-verdier.

Et mål på sensorens lysfølsomhet. Høyere ISO gir lysere bilde, men øker støy.

Et komprimert bildeformat med tap av informasjon. Mindre filer, men mindre fleksibilitet i etterarbeidet sammenlignet med RAW.

En optisk feil der ulike bølgelengder av lys fokuseres på litt forskjellige punkter, noe som gir fargerender langs kontrastrike kanter. Mer vanlig på rimelige objektiver og ved store blenderåpninger.

Måleenheten for fargetemperaturen til lys. Fotografer bruker Kelvin-verdier til å sette hvitbalanse og matche fargen på omgivelseslyset.

En enhet eller kamerafunksjon som måler lysstyrken for å finne riktig eksponering. Kameraer måler reflektert lys; håndholdte målere kan også måle innfallende lys.

Et bilde tatt med lang lukkertid, vanligvis sekunder eller minutter. Brukes til lysstriper, glatt vann, stjernespor og svak belysning.

Hvor lenge kameraets lukker står åpen under eksponeringen. Korte tider fryser bevegelse; lange tider skaper bevegelsesuskarphet.

Fotografi som gjengir motivet i eller nær naturlig størrelse (1:1-forhold). Krever spesielle makroobjektiver eller mellomringer.

En sensorstørrelse større enn fullformat, vanligvis rundt 44 x 33 mm eller 54 x 40 mm. Gir høyere oppløsning, grunnere dybdeskarphet og større dynamisk område.

En million piksler. Antall megapiksler på en sensor avgjør den høyeste oppløsningen bildene kan ha.

Et speilløst kamerasystem med en sensor på 17,3 x 13 mm og cropfaktor 2x. Gir kompakte kamerahus og objektiver med god bildekvalitet.

En speilreflekskamera-funksjon som vipper speilet opp før lukkeren utløses, slik at vibrasjoner reduseres. Brukes for skarpe stativbilder, spesielt ved lange lukkertider.

Et nøytralt gråfilter som reduserer lysmengden inn i objektivet uten å påvirke fargen. Gjør det mulig med lengre lukkertider eller større blenderåpninger i sterkt lys.

Når et bilde får for mye lys, slik at høylys klipper til rent hvitt og mister detaljer. Det motsatte av undereksponering.

Effekten av at et teleobjektiv får fjerne objekter til å se ut som de er nærmere forgrunnen. Skyldes den lange skuddistansen, ikke objektivet i seg selv.

Et vidvinklet bilde laget ved å sy sammen flere overlappende bilder. Kan dekke opptil 360 grader av et motiv.

Avstanden i mikrometer mellom sentrene til nabopiksler på en sensor. Større pikselavstand gir generelt bedre ytelse i svakt lys.

Et filter som reduserer refleksjoner og gjenskinn fra ikke-metalliske overflater og kan gjøre blå himmel dypere. Det virker ved å blokkere lysbølger som svinger i én bestemt retning.

Et ukomprimert eller tapsfritt komprimert filformat som bevarer all sensordata. Gir maksimal fleksibilitet i etterarbeidet, men gir større filer.

En tommelfingerregel som sier at laveste lukkertid på frihånd bør være 1/(brennvidde) for å unngå kameraristelse. For et 200 mm-objektiv bruker du minst 1/200 s.

En fotomodus der kameraet tar flere bilder per sekund i rask rekkefølge. Nyttig for rask action eller for å velge det beste øyeblikket.

Tilfeldig variasjon i lysstyrke og farge i digitale bilder, mest synlig i skyggeområder og ved høy ISO. Kan reduseres med støyreduksjonsprogramvare.

De fysiske målene på kameraets bildesensor. Større sensorer fanger mer lys, gir grunnere dybdeskarphet og mindre støy.

Lysstriper som oppstår når stjernene tilsynelatende beveger seg under en lang eksponering. Kan fanges i én veldig lang eksponering eller ved å stable flere kortere.

En komposisjonsregel som deler bildet inn i et 3x3-rutenett. Å plassere motivene langs linjene eller i skjæringspunktene gir ofte mer balanserte bilder.

Et objektiv med brennvidde over cirka 70 mm (fullformatekvivalent). Teleobjektiver forstørrer fjerne motiver og komprimerer perspektivet.

Et objektiv som kan vippe fokusplanet og forskyve bildekretsen i forhold til sensoren. Brukes til arkitekturfoto og selektiv fokuseffekt.

Den største uskarpe sirkelen som fortsatt ser ut som et punkt for det menneskelige øye. Den definerer grensen for akseptabel skarphet og brukes i beregninger av dybdeskarphet.

Når et bilde får for lite lys, slik at skyggene mister detaljer og blir støyete. Det motsatte av overeksponering.

Mørkere hjørner og kanter i forhold til bildets midte. Kan komme av objektivets design, filtre eller motlysblender, og legges noen ganger til bevisst i etterarbeidet.

Et objektiv med kort brennvidde (vanligvis under 35 mm på fullformat) som fanger et bredere synsfelt. Ofte brukt til landskap, arkitektur og interiør.

Et objektiv med variabel brennvidde, slik at fotografen kan endre utsnitt uten å flytte seg. Gir fleksibilitet, men på bekostning av størrelse, vekt og noen ganger skarphet.